Bruksområde
Attribut Super kan brukes mot ugras i høst- og vårhvete om våren.
Virkeområde
Attribut Super har meget god virkning mot balderbrå, då, gjetertaske, haremat, hønsegras, klengemaure, meldestokk, oljevekster,
pengeurt, vassarve, åkergull, åkersennep, åkersvineblom, floghavre, hønsehirse, kveke, raigras, åkerkvein, åkerrevehale.
Effekten er god mot dylle, linbendel, rødtvetann, tungras, vikker, vindelslirekne, åkerminneblom, ulike faksarter og tunrapp.
Attribut Super har noe effekt mot gullkrage, jordrøyk, åkerstemor, åkertistel samt noe men variabel effekt mot knereverumpe
og markrapp.
Virksomt stoff
Virkemåte
Attribut Super består av de virksomme stoffene propoksykarbazon (Attribut SG 70) og jodsulfuron + amidosulfuron (Sekator OD).
Propoksykarbazon har både blad- og jordvirkning. Det virksomme stoffet transporteres oppover og nedover i planten og fordeles
i både overjordiske og underjordiske plantedeler. Slik bekjempes også planter med underjordiske vekstsystem. Tilveksten
hos ugrasplanten hemmes ved at biosyntesen av de viktige aminosyrene isoleucin og valin forstyrres. Noen dager etter behandling
mister ugraset evnen til å ta opp næringsstoffer og vann, og konkurrerer ikke lenger med kulturveksten. I løpet av 10-15
dager sees en gulfaring av de yngste plantedelene og ugraset begynner å falle sammen for så visne vekk i løpet av de neste
2-4 ukene.
Sekator OD inneholder en safner (mefenpyrdietyl) som gjør at kornet ikke påvirkes av de virksomme stoffene. Derfor skal alltid
Attribut SG 70 blandes med Sekator OD. I tillegg til effekten fra safeneren utvider Sekator OD virkeområde slik at Attribut Super
også virker godt mot en rekke 2-frøbladede ugras.
Forebygging av resistens
Propoksykarbazon (Attribut SG 70) og jodsulfuron + amidosulfuron (Sekator OD) er begge ALS hemmere og er derfor ingen
resistensbryter mot SU resistens. Propoksykarbazon vil imidlertid være resistensbryter for floghavremidler.
Resistens mot et ugrasmiddel kan utvikles ved at motstandsdyktige enkeltplanter av en art oppformeres, som følge av seleksjon
etter ensidig bruk av preparater med lik virkningsmekanisme i flere år. De resistente ugrasindividene vil ikke kunne bekjempes
tilfredsstillende av disse midlene. Disse ugrasartene kan derfor bli dominerende ugras i åkeren dersom midler med den
samme virkningsmekanisme fortsatt blir brukt ensidig. For å motvirke resistensutvikling, må en derfor veksle med preparater
med en annen virkningsmekanisme.